| Hjem
Historie |
Forord. For de fleste i vår gren av Wisløff slekten er det to hefter vi sikkert har bladd en del i. Onkel (Niels) Fredrik Wisløff "grønne fra 1944" og onkel Trygve Stabrun i samarbeid med diverse bidragsytere (utgitt 31.03.1984) har forfattet hvert sitt hefte og som gir oss en verdifull vandring tilbake i slekten vår. Vi har fått lov å benytte onkel Trygves "Spredte notater om en gren av Wisløff-slekten og dens opprinnelse". Vår beskrivelse går frem til Carl Johan Fredrik Wisløff (1838-1911) og Elisabeth Cathrine Naschau Juell (1844-1926) og deres barn. Slektstavlen tar hovedlinjene frem til de samme to, men vi har så videreført den i detalj frem til i dag. Vi oppfordrer den øvrige del av Wilsøff slekten til å foreta en tilsvarende videreføring, evt også suppleringer av det skrevne. Ta gjerne kontakt. I Riksarkivet vil du finne et arkiv med "genealogisk materiale etter Wisløff-slekten og relaterte slekter."Dette materialet er i hovedsak utarbeidet av Amalie Wisløff og arkivet er fritt tilgjengelig i Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo. Jann Wisløff "Spredte notater om en gren av Wisløff-slekten og dens opprinnelse". (Etter opptegnelser av Amalie Wisløff etc.) Trygve Stabrun Slekten Wisløff er blitt tallrik i årenes løp, og er nå bosatt i Norge, Danmark og Sverige. Hr. justisråd Elvius antok at slekten stammet fra Skåne, men så langt en i dag er kommet i granskingen stammer den fra Jylland. I nærheten av Ribe, ved Kongeaa, ligger et kirkesogn Vilslev som tidligere ble skrevet Wisløff. (Senere forskning viser at sognet ble skrevet Wilsløff.). En må etter all sannsynlighet anta at her stod slektens vugge, og at navnet stammer fra sognet. Den første kjente Wisløff i Norge er : 1a? Niels Thomassen Wisløff, f. 1635, d. I Trondheim mars 1705. Hvorfor og når han kom til Norge vet en ikke med sikkerhet, men han må sannsynligvis være den første innflytter. 1706 13/4 ble det holdt skifte etter en Jacob Lauritzen Riibe. I dette skifte nevnes "Niels Thomassen Byeschrifeur" som arving sammen med sin halvbrors "Salig President Brixes Børn udi Trunhiemb". Blant andre arvinger nevnes også "ærverdige, hederlige og vellærde Hr. Hans Friis, prest i Vilsløf og prost udi Giørding Malt Herred" og byfogden "udi Riibe Sr Lauritz Mortensen Friis". I 1664 20/5 blir Niels Thommesen utnevnt til sorenskriver i Salten i Nordlandene, i 1674 blir han byskriver i Trondheim, og i 1684 dessuten Notarius Publicus samme sted. Han Eide gård i Trondheim, hadde part i en avlsgård Kolstad, og en løkke på Kalvskinnet. Skiftet etter ham ble holdt i 1705 5/5. Her nevnes et signet som vel hadde det segl som hans sønn og senere slekt har tatt opp. På seglet stod ordene : Vigilantia et fide. (Ved årvåkenhet og troskap). 1. gang var han g.m. Elisa Nielsdatter Muus, f. 1650 1/1, døpt i Trygstad kirke 16/1, og d. I Trondheim i 1684 7/12. Hun var datter av Niels Lauritzen Muus, sogneprest til Trygstad og Ide Pedersdatter. Elisa Muus ble denne grens stammor. 2. gang var han g.m. Anne Margrete Paulsdatter Birch, d. 1704. Da Niels Wisløff døde var han forlovet med Elisabeth Iversdatter Munthe. I 1. ekteskap hadde han 6 barn, og i sitt 2. ekteskap 5 barn. Her tas bare med hans eldste sønn : 2a. Thomas Nielssen Wisløff, f. i Trygstad 1674 21/11 og d. på Leinstranden i 1754, begr. 24/7. Han søkte 1705 2/3 om å bli farens ettermann og det ble innvilget 1705 17/3. Fra 1705 til 1720 var han så byskriver og Notarius Publicus i Trondheim. I en liste (1705) over bidrag til nye kobberplater til tekning av domkirkens tak står byskriver Wisløff oppført med 8 plater. Det var bare 32 mann som hadde tegnet seg for mer enn 2 plater og opp til 20. I 1720 kjøpte han ved en auksjon etter skredder Hans Mortensen "hans Gaard i Munkegaden paa søndre Side af Torvet". Denne solgte han igjen i 1720. I 1717 beklager han seg over det store tap han har lidt ved ildebrann. Minst to ganger brant det for ham, og i 1720 har han "gjort seg til Een Fallit og til Sverrig undviget, og efterladt sin Hustrue med umyndige Børn udi Gield over 1000 Rigsdaler". Hvorfor han dro til Sverige (1720) er ikke så helt klart, muligens hadde hans hustru eller han selv slekt der, og kanskje han dro for å få hjelp i sine økonomiske vankeligheter. Det var sannsynligvis også de økonomiske forhold som fikk ham til å oppgi sitt embete og bosette seg på landet. At det ikke er en mislig embetsførsel som har tvunget ham til å søke avskjed vises av det at senere blir lensmann. I 1732 finner vi ham som lensmann på Leinstranden og eier av gården Gelein. Thomas Wisløff var g.m. Cecilie Pedersdatter f. 1688 d. på Leinstranden 1755 11/5.Hun var 1700 i Statdholder Gabels hus. Det var 6 barn i dette ekteskap. Vi vil følge : 3.a Fredrich Thomassen Wisløff f. 1708 i Trondheim, døpt i Domkirken 18/8, d 1773 22/6, begr. 29/6 i Veøy i Romsdalen. 1743 2/8 ble han forfremmet fra sersjant i Grenaderkorpset i Danmark til secondløitnant i 1. Oplandske Regiment, 1744 31/7 premierløitnant ved Nordmøre korps, 1758 30/8 kaptein og sjef for et landevernskompani i det Østre Romsdalske Regiment. Det er antagelig etter å ha deltatt i krigen i Holsten at han bosatte seg i Romsdalen. I conduite-listen for 1763 finnes følgende uttalelser om Fredrich Wisløff: "Han er en duelig og beqvem Officer der meriterer et staaende Compagnie". Han og hans sønn skrev sitt navn von Wisløff. 1. gang var han g.m. Demoiselle Aime Cathrine Rodtkier, d 1758 29.5. 2. gang ble han så g.m. Anne Margrethe Stensdatter Meldal f. 1730, døpt i Veøy kirke 3/9, d 1800 20/1 i Romsdalen. Hun var datter av løitnant Sten Meldal og Salome Darre. Det var 3 barn i 1. ekteskap og 5 barn i 2. ekteskap. Den eldste i 2. ekteskap var : 4.d Thomas Fredrik Wisløff, f 1765 14/10 på Flovik i Vestnæs, døpt 19/10 i Veøy, d. 1837 8/4 på gården Gjermunsnes. Fra underoffiser ved det Norske Livregimentet i Danmark ble Thomas Wisløff 1787 3/8 fenrik à la suite i 3. Trondhjemske Regiment, 1788 22/8 secondløitnant i samme regiment, 1789 24/1 premiærløitnant i 2. Trondhjemske Regiment , 1802 6/8 kaptein, 1806 21/2 kompanisjef for Romsdalske koompani, 1807 27/2 ved det Vestnæske Regiment, 1812 30/4 reservert majors grad. I 1788 deltok han i det innfall i Sverige mot Strømstad og Gøtegorg som prins Carl av Hessen foretok. Han var også med i 1808, 1809 og 1814. Han ble utnevnt til oberstløitnant, og ble ridder av den svenske Sverdorden. Han skal ha vært en vakker mann, høy av vekst, rask og rørigtil sin død. I 1795 kjøpte Thomas Wisløff gården Vestad av sin hustrus onkel, solgte den igjen i 1802 og flyttet til sin gård Flovik. I 1818 kjøpte han Gjermunnsnæs og flyttet dit. Gjermunnsnes ble i 1836 solgt til Lars Domaas. Gjermunnsnes er en av Norges tidligst ryddete gårder. Den har i uminnelige tider vært bygget som herregård i en firkant med 3 høye, sterke, låsbare porter, "nemlig Sjøporten over hvilken var en i Tre smukt udskaaret Rytterstatue med Skjold, Hielm og Sverd fastslaaet paa Veggens Yderside..". Det store innebyggete gårdsrommet var stensatt. Disse hus sto til mellom 1830-40 årene. Askealleen fra gården ned til sjøen er anslått til over 200 år gammel. Gården er nå landbruksskole. Thomas Wisløff var Vestnæs' første Forligelseskommisær 1828 5/3 - 1834 1/10 og valgmann for Veøy og Vestnæs ved valgene 1820 13/9 og 1823 17.9. Han ble gift på Vestad med Marie Feldtmann, f. på Vestad 1759 3/4, d. på Gjermunnsnes 1830 7/4. Hun var datter av kaptein Ulrik Fredrik Feldtmann og Anne Cathrine Lossius. De hadde 3 barn, her nevnes bare : 5.b Nils Fredrik Wisløff, f. på Flovik 1791 19/9, døpt i Veøy 1791 28/9, d. på Legernæs i Vestnæs 1845 13/11. I 1806 ble han kadett ved det Norske Landkadettkorps, 1811 1/1 second løitnant à la suite ved 2. Trondhjemske Regiment med ansiennitet fra 1810 1/9, 1811 8/5 premierløitnant. Etter adskillelsen med Danmark forble han i Norge og ble i 1818 1/1 premierløitnant i Trondhjemske infanteriregiment, Stabskaptein ved det Gryttenke Kompani 1829 30/10, Kompanisjef 1830 16/4, og fikk innvilget avskjed 1842 23/4. Nils Fredrik Wisløff bodde på gården Heen i Isefjorden i Romsdalen i mange år. Antagelig flyttet han ca. 1826 til Legernæs, en parsell som ble fraskilt Gjermunnsnes.Han var Forligskommisær i Vestnæs etter sin far fra 1834 1/10 - 1845, og medlem av Vestnæs Herredstyre 1831 - 41. Dessuten var han veiinspektør i Romsdalen, hvor de første bygdeveiene påbegyntes i 1827. I 1816 14/1 ble han i Trondhjems domkirke g.m. Marianne Christine Scharffenberg f. i Klæbu 1797 13/9, døpt 8/10, d. i Vestby 1880 31/3. Hun var datter av oberstløitnant Christian Fredrik Scharffenberg, kommandant på Munkholmen ved Trondheim, og Cathherina Fürstenberg. Marianna Scharffenberg flyttet etter sin manns død til Kongsberg til sin svigersønn sogneprest Harboe, i 1848 til Moss, i 1856 til Christiania og til sist til Vestby. Det var 11 barn i dette ekteskap, blant dem tvillingene: Carl Johan Fredrik Wisløff og Christian Hermann Ulrik Wisløff, f. 1836 4/12 på Legernæs. 6i. Carl Johan Fredrik Wisløff, f på Lægernæs 1838 4/12, d. i Christiania i 1911 21/4. Han var ligningsassistent. G.m. Elisabeth Cathrine Naschau Juell, f. på Børsvolden i V. Toten 1844 26/3 og d. i Stavanger 1926 3/10. Her avslutter vi onkel Trygve Stabruns "Spredte notater", men vil avslutte med disses barn. 7a. Marie (Maja) Valentine Wisløff, Født i Bergen 01.12.1870 Døde i Oslo 15.09.1953 Gift med Jørgen Edvin Nilssen, Lege, misjonær, gen.sekretær i Det norske Misjonsselskap Født i Sørreisa 07.06.1871 Døde i Stavanger 28.10.1922 7.b Johan Martin Wisløff Født i Bergen 17.12.1872 Døde i Bergen 13.02.1873 7c. Johan Martin Wisløff Født i Bergen 30.12.1873 Døde i Oslo 21.12.1944 Prest, gen.sekretær i Det norske Lutherske Indremisjonsselskap Gift med Tora Hansen, Født i Oslo 08.12.1874 Døde i Oslo 23.02.1957 7d. Hans Lemmich Juell Wisløff Født i Bergen 27.09.1875 Døde 10.04.1885 7e. Nils Fredrik Wisløff Født i Christiania 09.08.1879 Døde 27.12.1961 Stadsingeniør Gift 1. gang med Dagny Johanne Waalmann, Født i Christiania 09.02.1885 Døde i Sarpsborg 30.10.1915 Gift 2. gang med Karen Fleischer, Født 17.04.1885 Døde i 7f. Georg Wisløff Født i Christiania 21.11.1880 Døde 01.04.1904 Stud.med. |